Ideen til The Dual Pipe Separator (DPS) ble unnfanget i Forskningssentret til Equinor i Trondheim for 14 år siden. Equinors oppgaver og strategi er imidlertid å produsere olje og energi, ikke å utvikle og bygge teknologi. Slik ble det til at andre overtok denne ideen til separasjon av olje, vann og gass, som på unik måte løser oppgaven bedre og mer effektivt enn alle alternativer. Nå er vi et team på fire med støtte fra øvrige aksjonærer, som står foran kommersialisering og markedsintroduksjon av DPS-løsningen.

Tradisjonelle separatorer for petroleum består av store ståltanker der blandingen av olje, vann og gass fra reservoaret, strømmer med stor hastighet inn i tankanleggene. Det medfører høy turbulens og miksing av de ulike bestanddelene – dvs at olje, vann og gass blandes i stedet for å separeres. Etter hvert roes imidlertid strømmen av olje, vann og gass ned. Dermed begynner vannet, den tyngste bestanddelen i væskeblandingen å synke ned mot bunnen etter hvert som blandingen flyter nedover mot enden av separator-tanken. Dermed kan vannet tappes av fra bunnen av ståltanken.

Ideen til DPS-separatoren er enkel. Ved å øke diameteren av rørene gradvis så vil strømningshastigheten også reduseres. Væskeblandingen flyter rolig uten «splashing»  og turbulens, og separasjonen starter umiddelbart. Hvert separatorrør som vises på bildet nedenfor, har et slikt ekspanderende rør innvendig. Men ved å fordele væskestrømmen på flere slike separatorrør oppnås ytterligere reduksjon i strømningshastigheten. Ved å skråstille DPS-rørene oppnår en i tillegg at vannet flyter ned i bunnen, dvs i den enden av røret som ligger lavest og kan tappes av der, mens oljen flyter opp i den enden av røret som ligger høyest.

Prinsipp-skisse av DPS.

De første testene ble gjennomført hos IFE – Institutt for Energiteknikk på Kjeller, deretter et testprogram hos Sintefs Flerfase-laboratorium i Trondheim, og endelig fullskala-testing av DPS-separatoren i Equinors anlegg på Herøya. I tillegg er det gjennomført «virtuell testing», dvs datamodelleringer for å vurdere ulike utforminger for å optimalisere endelig design.

Fullskala-testene på Herøya ble gjennomført med en versjon av DPS svært lik en industriell utgave for anvendelse på dypt vann. Testene ble gjort av Equinors stab og ble verifisert av Det Norske Veritas.

Foto av separatoren anvendt for fullskalatestene hos Equinor, testanlegget på Herøya.

Ved å fjerne vannet fra olje/gass-blandingen så blir petroleumsstrømmen betydelig lettere. Dette medfører at strømningshastigheten øker, og produksjonen av olje og gass øker.

Av særlig stor betydning er det at vannet som separeres ut blir rent, typisk 0,01 promille av olje blir igjen i vannet. Denne lille resten av olje kan fjernes ved «polering» av vannet og vannet kan dermed slippes ut i havet. Dette fjerner behovet for utstyr for vannbehandling på havbunnen. Det fjerner behov for bruk av kjemikalier, og i mange tilfeller sparer man bygging av rørledninger for transport av vannet. Dette gir både store miljøgevinster og ikke minst store kostnadsbesparelser.

Av stor betydning er det at størrelse og vekt av DPS-løsningen utgjør kun en fjerdedel av den konvensjonelle separatoren. Dette gjør det mye lettere å få separatoren på plass på havbunnen. Minst like viktig er det at produksjonskostnadene reduseres sterkt, hvilket også bidrar til å øke Seabed Separations konkurransekraft og inntjening.

DPS vil potensielt gi oljeselskapene store økonomiske besparelser, økt produksjon, økte inntekter, og betydelige miljøgevinster.

Vår jobb i dag er å spre dette budskapet til flest mulige selskaper og utbyggings-prosjekter. Den jobben har startet, og vi er i kontakt med 7-8 selskaper vedrørende bruk av DPS på deres utbyggingsprosjekter. I tillegg har vi inngått avtale med selskapet One Subsea Inc., en av de største i bransjen som gjennomfører studier for oljeselskaper vedrørende utbygging av offshore felt, der DPS løsningen inngår. En tilbakemelding nylig fra en slik studie er at DPS-løsningen er en sterk kandidat for en utbygging utenfor Brasil. Kontraktsomfang vil være i størrelsesorden 250 – 300 MNOK.

Vi har identifisert flere interessenter for bruk av teknologien, mange på konkrete prosjekter. Dette gjelder selskapene AkerBP, Equinor, Patrobras (Brasil), Petronas (Malaysia), Total, Harbour Energy og Agip/Eni Gruppen. Mens flere av disse ligger 3-6 år fram i tid, vurderer ett av disse selskapene en testinstallasjon på et landmottak fra et subsea felt for olje og gass.

Både AkerBP, Lundin (Nå AkerBP) og Wintershall DEA (Nå Harbour Energy) har til sammen støttet utviklingsarbeidet med nær 20 MNOK. I tillegg har Seabed Separation AS mottatt finansiell støtte fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Videre har aksjonærene gått inn med betydelige beløp over tid.

Totalt er det brukt ca 75 NMOK på arbeidet med utvikling, testing og dokumentasjon av DPS-løsningen.

Selskapets team på fire medarbeidere har nå fokus på kommunikasjon med brukere, dvs med innsalg til oljeselskaper som arbeider med prosjekter hvor DPS teknologien passer godt inn. Men vi har også behov for å øke staben, og planene er å ansette minimum tre nye medarbeidere med særlig kompetanse innenfor salg, kontrakt og prosjekt-gjennomføring/ leveranser. Gjennomføring av store prosjekter og leveranser er imidlertid krevende. Selv om produksjon av DPS-systemene gjøres hos underleverandører, så vil prosjektgjennomføring kreve mange ingeniører og medarbeidere med spesialisert kompetanse. Derfor søker vi samarbeid med store aktører som har kapasitet og kompetanse for denne type prosjekter. Dette kan oppnås ved videre utvikling av kontrakten med One Subsea. Men vi har også kontakter med flere selskaper som kan tilby slike tjenester.

Seabed Separattion AS har som målsetting å passere 300 MNOK i omsetning i løpet av de neste tre- fire årene. Allerede ved sikring av den eller de første kontraktene har vi grunn til å tro at det vil være interesse for kjøp av hele selskapet. Det gjør at vi arbeider for en exit i samme periode, med en prising av selskapet betydelig høyere en årlig omsetning.